Kommunegrensereguleringen på søndre Reinøy

31.03.03

Åpent brev til ordfører Herman Kristoffersen, Tromsø kommune.

Kjære Herman! Jeg ser i bladet «Tromsø» av 27.03. at du uttaler deg litt oppgitt over at det er duket for «siste runde» i kommunegrensesaken om søndre Reinøy.
Du er sitert slik: «Finnkroken har vært en del av Tromsø, og sånn bør det også være i fortsettelsen ». Videre: «Dette handler .....om følelsene...». Ja, jeg er helt enig. For Tromsø-tilhengerne handler kommunesaken om følelser, og ikke logiske resonnement eller argument.
Litt om meg selv. Jeg er født og oppvokst på Tromsøya (Røstbakken og Hansmarka), og da jeg flyttet ut i distriktet for åtte år siden ble jeg først fastboende på Rebbenesøya (Tromsø sin del). Etter fem år i havgapet, kjøpte vi oss småbruk på Reinøya. Også her i Tromsø kommune. Jeg har altså i hele mitt voksne liv vært tromsøværing. Jeg er i dag 41 år, yrkesaktiv og småbarnsforeldre.
Jeg har ingenting å utsette på Tromsø kommune, annet enn at det i dag er Karlsøy kommune som yter meg og mine alle de kommunale tjenestene vi har behov for i vårt daglige virke. Jeg ønsker å eksemplifisere dette ytterligere.
Jeg er utdannet lærer, og min arbeidsgiver er Karlsøy kommune. Mine barn går på skole i Karlsøy kommune. Barnehageplass til mine barn får jeg ikke, fordi Tromsø kommune ikke vil gå inn i et slikt samarbeide med Karlsøy. Karlsøy kommune har nok søkere fra sine egne innbyggere til å ville la oss fra Tromsø gå foran i køen. Kulturskoletilbud til meg og mine barn har vi, dersom det er ledige plasser (jfr barnehageplass). Både jeg og mine barn benytter oss av lege, tannlege, helsestasjon, og konfirmasjonsundervisning som Karlsøy kommune yter oss. Som eier av et småbruk er det landbrukskontoret i Karlsøy som behandler mine landbrukssaker, og til slutt – renovasjonen blir foretatt av Karlsøy kommune.
Vi har bodd på Sæterelv, på søndre Reinøy, i snart tre år nå, og de eneste gangene vi har hatt behov for ytelse fra Tromsø kommune er når veilysene ikke fungerer. Da har vi kontaktet Tromsø kommune, og blitt satt på «venting» i over fem måneder før noe er blitt utbedret. Det er ganske mørkt her ute da!

Selv om du virker oppgitt og lei deg over at saken ikke ennå er avgjort, så er vi også lei oss!
Jeg er nesten på gråten når du går ut i avisa og uttaler: «La de menneskene som har rukket å bo og bli gamle i Finnkroken få lov til fortsatt å bo her. Det er mitt syn, og det kommer jeg også til å sende videre».
Jeg under meg, og lurer på hva jeg i min enfoldighet har misforstått. Er det slik å forstå at dersom vi blir innbyggere i Karlsøy kommune, så får ikke de eldre lov til å eldes med verdighet som fastboende i Finnkroken? Jeg prater daglig med ordfører Hanny Ditlefsen på fergeturen til Hansnes, og hun har overfor meg ikke antydet av søndre Reinøy skal avfolkes dersom vi blir innbyggere i Karlsøy.

Ja, vi har hatt to folkeavstemninger om kommunegrensesaken – og saken er lagt død! Det eneste resultatet av saken er at tidligere naboer ikke lenger er på talefot, partene klarer ikke å argumentere saklig og fornuftig. Det blir personrettet, og ungene våre får gjennomgå på bygda for våre meninger. I den siste folkeavstemningen klarte ikke valgstyret i Tromsø kommune å overholde valgloven, og de fikk i ettertid kritikk for dette av Fylkesmannen. Heldigvis er vårt engasjement i saken intakt, selv om enkelte av oss har kjempet for kommunegrenseregulering i over 10 år.

Det er mange flotte mennesker som har flyttet fra søndre Reinøy og inn til Tromsø, og for øvrig også andre plasser. Men, vi er og mange som har flyttet ut hit. Mange som ønsker å bli gamle her, og vi ønsker å tilhøre den kommunen vi får våre kommunale tjenester fra, og ikke bli lagt ut på anbud og betjent av andre. Vi ønsker å kunne stemme på politikere som slåss for de sakene vi i distriktet er opptatt av, og ikke bli oppfattet som en masete gjeng utkantduster som ikke vet vårt eget beste.

Jeg synes at du, Herman, kunne argumentert litt mer enn bare følelsesladet, for hvorfor Tromsø kommune ønsker at søndre Reinøy fortsatt skal tilhøre Tromsø. Hvorfor, Herman, er det så viktig at vi fortsatt skal tilhøre Tromsø kommune når det er Karlsøy kommune som betjener oss? Hvorfor?

Jeg blir veldig takknemlig for svar fra deg. Jeg er fortsatt innbygger i din kommune, og du er fortsatt min ordfører, selv om vi aldri har hilst på hverandre og du ikke kjenner meg.
Jeg imøteser med stor takk en saklig redegjørelse for hvorfor du, som ordfører i Tromsø kommune, absolutt vil beholde oss i din kommune. Jeg regner med at du har flere argumenter enn at det bare har vært sånn siden 1964 (da kommunesammenslåingen ble gjennomført) og følelsene dine for den ene halvparten av befolkningen her ute (mindretallet).

Jeg er glad i søndre Reinøya, selv om jeg bare har vært fastboende her i tre år. Jeg er og så egoistisk at jeg ønsker meg flere fastboende, gjerne småbarnsforeldre, slik at mine barn får lekekamerater og skolen fortsatt får bestå. Det er godt med lys i husene og folk å prate med også på hverdagene, og ikke bare i helgene når hyttefolket inntar øya.

Med vennlig hilsen Maj-Berit Johnsen, Karlsøy-tilhenger, lærer, småbarnsforelder og småbruker