Kommunegrensereguleringen på søndre Reinøy
31.03.03
Åpent brev til ordfører
Herman Kristoffersen,
Tromsø kommune.
Kjære Herman!
Jeg ser i bladet «Tromsø» av
27.03. at du uttaler deg litt oppgitt
over at det er duket for
«siste runde» i kommunegrensesaken
om søndre Reinøy.
Du er sitert slik: «Finnkroken
har vært en del av Tromsø, og
sånn bør det også være i fortsettelsen
». Videre: «Dette handler
.....om følelsene...». Ja, jeg er
helt enig. For Tromsø-tilhengerne
handler kommunesaken om
følelser, og ikke logiske resonnement
eller argument.
Litt om meg selv. Jeg er født
og oppvokst på Tromsøya
(Røstbakken og Hansmarka), og
da jeg flyttet ut i distriktet
for åtte år siden ble jeg først
fastboende på Rebbenesøya
(Tromsø sin del). Etter fem år i
havgapet, kjøpte vi oss småbruk
på Reinøya. Også her i Tromsø
kommune. Jeg har altså i hele
mitt voksne liv vært tromsøværing.
Jeg er i dag 41 år, yrkesaktiv
og småbarnsforeldre.
Jeg har ingenting å utsette på
Tromsø kommune, annet enn at
det i dag er Karlsøy kommune
som yter meg og mine alle de
kommunale tjenestene vi har
behov for i vårt daglige virke.
Jeg ønsker å eksemplifisere
dette ytterligere.
Jeg er utdannet lærer, og min
arbeidsgiver er Karlsøy kommune.
Mine barn går på skole i
Karlsøy kommune. Barnehageplass
til mine barn får jeg ikke,
fordi Tromsø kommune ikke vil
gå inn i et slikt samarbeide med
Karlsøy. Karlsøy kommune har
nok søkere fra sine egne innbyggere
til å ville la oss fra Tromsø
gå foran i køen. Kulturskoletilbud
til meg og mine barn har
vi, dersom det er ledige plasser
(jfr barnehageplass). Både jeg
og mine barn benytter oss av
lege, tannlege, helsestasjon, og
konfirmasjonsundervisning som
Karlsøy kommune yter oss. Som
eier av et småbruk er det landbrukskontoret
i Karlsøy som
behandler mine landbrukssaker,
og til slutt – renovasjonen blir
foretatt av Karlsøy kommune.
Vi har bodd på Sæterelv, på
søndre Reinøy, i snart tre år nå,
og de eneste gangene vi har hatt
behov for ytelse fra Tromsø
kommune er når veilysene ikke
fungerer. Da har vi kontaktet
Tromsø kommune, og blitt satt
på «venting» i over fem måneder
før noe er blitt utbedret. Det
er ganske mørkt her ute da!
Selv om du virker oppgitt og
lei deg over at saken ikke ennå
er avgjort, så er vi også lei oss!
Jeg er nesten på gråten når du
går ut i avisa og uttaler: «La de
menneskene som har rukket å
bo og bli gamle i Finnkroken få
lov til fortsatt å bo her. Det er
mitt syn, og det kommer jeg
også til å sende videre».
Jeg under meg, og lurer på
hva jeg i min enfoldighet har
misforstått. Er det slik å forstå at
dersom vi blir innbyggere i
Karlsøy kommune, så får ikke
de eldre lov til å eldes med verdighet
som fastboende i Finnkroken?
Jeg prater daglig med
ordfører Hanny Ditlefsen på fergeturen
til Hansnes, og hun har
overfor meg ikke antydet av
søndre Reinøy skal avfolkes
dersom vi blir innbyggere i
Karlsøy.
Ja, vi har hatt to folkeavstemninger
om kommunegrensesaken
– og saken er lagt død! Det
eneste resultatet av saken er at
tidligere naboer ikke lenger er
på talefot, partene klarer ikke å
argumentere saklig og fornuftig.
Det blir personrettet, og ungene
våre får gjennomgå på bygda for
våre meninger. I den siste folkeavstemningen
klarte ikke valgstyret
i Tromsø kommune å
overholde valgloven, og de fikk
i ettertid kritikk for dette av
Fylkesmannen. Heldigvis er vårt
engasjement i saken intakt, selv
om enkelte av oss har kjempet
for kommunegrenseregulering i
over 10 år.
Det er mange flotte mennesker
som har flyttet fra søndre Reinøy og inn til Tromsø, og for
øvrig også andre plasser. Men,
vi er og mange som har flyttet ut
hit. Mange som ønsker å bli
gamle her, og vi ønsker å tilhøre
den kommunen vi får våre kommunale
tjenester fra, og ikke bli
lagt ut på anbud og betjent av
andre. Vi ønsker å
kunne stemme på
politikere som
slåss for de sakene
vi i distriktet er
opptatt av, og ikke
bli oppfattet som
en masete gjeng
utkantduster som
ikke vet vårt eget
beste.
Jeg synes at du,
Herman, kunne
argumentert litt
mer enn bare følelsesladet,
for hvorfor
Tromsø kommune
ønsker at
søndre Reinøy fortsatt skal tilhøre Tromsø. Hvorfor, Herman, er det så viktig at
vi fortsatt skal tilhøre Tromsø kommune når det er Karlsøy kommune som betjener
oss? Hvorfor?
Jeg blir veldig takknemlig for
svar fra deg. Jeg er fortsatt innbygger i din kommune, og du er fortsatt min
ordfører, selv om vi aldri har hilst på hverandre og du ikke kjenner meg.
Jeg imøteser med stor takk en saklig redegjørelse for hvorfor du, som ordfører i
Tromsø kommune, absolutt vil beholde oss i din kommune. Jeg regner med at du har
flere argumenter enn at det bare har vært sånn siden 1964 (da
kommunesammenslåingen ble gjennomført) og følelsene dine for den ene halvparten
av befolkningen her ute (mindretallet).
Jeg er glad i søndre Reinøya, selv
om jeg bare har vært fastboende her i tre år. Jeg er og så egoistisk at jeg
ønsker meg flere fastboende, gjerne småbarnsforeldre, slik at mine barn får
lekekamerater og skolen fortsatt får bestå. Det er godt med lys i husene og folk
å prate med også på hverdagene, og ikke bare i helgene når hyttefolket inntar
øya.
Med vennlig hilsen Maj-Berit
Johnsen, Karlsøy-tilhenger, lærer, småbarnsforelder og småbruker